Islandshesten er en av de mest kjente og beundrede hesterasene i verden. Den er kjent for sin robuste kropp, spesielle gangarter og tilpasningsevne til krevende klima og landskap. Selv om islandshesten er mindre enn mange andre ridehester, brukes den ofte av voksne ryttere. Dette har reist spørsmålet: Hvor mye vekt kan en islandshest bære? For å finne svaret har forskere, ledet av førsteamanuensis Guðrún Stefánsdóttir ved Hólar University College, gjennomført en omfattende studie. Her er en dypdykk i denne fascinerende forskningen og hva den kan bety for både ryttere og hester.
Islandshestens unike egenskaper
Islandshesten er en relativt liten ridehest, med en gjennomsnittlig mankehøyde på 140 cm og en kroppsvekt på rundt 350 kg. Til sammenligning har mange andre ridehesteraser, som varmblodshester, en mankehøyde mellom 155–170 cm og veier mellom 450–550 kg. Til tross for sin mindre størrelse, har islandshesten lenge vært brukt som ridehest for voksne. Dette skyldes flere faktorer:
- Avlsarbeid: Systematisk avl de siste 70 årene har gjort islandshesten til en fullverdig ridehest. Den er kompakt, sterk og har proporsjoner som gjør den egnet til å bære tyngre belastning.
- Gangarter: Islandshesten er kjent for sine spesielle gangarter, spesielt tølt, som gjør den komfortabel å ri over lange distanser.
- Historisk bruk: Helt siden bosettingen på Island (874–930) har islandshesten blitt brukt som arbeids- og ridehest. Den har transportert mennesker, varer og høy gjennom krevende terreng.
Bakgrunnen for studien
Guðrún Stefánsdóttir, sammen med forskere fra Sverige og Island, ønsket å undersøke hvordan rytternes vekt påvirker islandshestens fysiske respons.
“Islandshesten er relativt liten sammenlignet med andre ridehester, noe som har skapt debatt om hvor mye vekt den kan bære uten å bli skadet. Vi trengte derfor vitenskapelige data for å besvare dette spørsmålet,” forklarer Guðrún.
Tradisjonelt har det blitt hevdet at en hest ikke bør bære mer enn 20 % av sin egen kroppsvekt. Denne regelen, som stammer fra gamle militære retningslinjer, har sjelden blitt vitenskapelig testet. I Island ble imidlertid hestene tidligere brukt til å bære opp mot 100 kg høy («hestburður»), selv om de var mindre enn dagens hester. Dette ga forskerne inspirasjon til å undersøke hvordan moderne islandshester takler vekt i ulike situasjoner.
Metode og gjennomføring av studien
I studien ble åtte voksne skolehester i god fysisk form brukt. En erfaren rytter red alle hestene, og gradvis økt vekt ble lagt til sadelen og rytterens vest. Hestene bar en maksimal belastning på 35 % av sin egen kroppsvekt, tilsvarende omtrent 128 kg i gjennomsnitt.
Testene ble utført i gangarten tølt, en stabil og energibesparende gangart som er karakteristisk for islandshesten. Hver hest ble ridd på en kort distanse (2 x 300 meter) i moderat tempo (5,4 m/s). Etter hver økt ble hestens fysiologiske tilstand målt, inkludert puls, respirasjonsrate og muskelstatus.
Resultater
Studien viste at alle hestene kunne håndtere vekten fysiologisk, selv med maksimal belastning. Innen 15 minutter etter trening var respirasjonsraten tilbake til hvilenivå, og hjerteraten normaliserte seg innen 30 minutter. Ingen av hestene viste tegn på muskelsmerter, halthet eller stivhet i dagene etter.
Det var imidlertid betydelige individuelle forskjeller mellom hestene. Noen hester viste seg å være sterkere og bedre egnet til å bære tyngre belastninger enn andre. Dette understreker behovet for å ta hensyn til individuelle forskjeller når man vurderer hvor mye vekt en hest kan bære.
Hvor mye kan en islandshest bære
Guðrún og hennes team understreker at flere faktorer spiller inn når man vurderer en hests kapasitet til å bære vekt:
- Hestens kroppsbygning: Bred rygg og god muskelutvikling er viktige faktorer. En hest med disse egenskapene er bedre rustet til å bære tyngre belastninger.
- Rytters balanse og ferdigheter: En balansert og erfaren rytter legger mindre belastning på hesten enn en uerfaren rytter som beveger seg ustabilt.
- Treningsnivå: En veltrent hest har bedre utholdenhet og styrke enn en utrent hest.
- Gangart og tempo: Tølt er en mer stabil gangart som krever mindre energi enn galopp. Tempo og distanse påvirker også belastningen.
- Terreng og underlag: Ujevnt eller krevende terreng øker belastningen på hesten sammenlignet med flatt underlag.
Praktiske retningslinjer for ryttere
Selv om studien ikke fastslo en eksakt grense for hvor mye vekt en islandshest kan bære, gir den verdifull innsikt som kan hjelpe ryttere med å vurdere dette. Guðrún anbefaler å lære å lese hestens signaler:
- Symptomer på utmattelse: Hvis hesten puster tungt, svetter mye, eller viser mindre vilje til å bevege seg fremover, kan dette være tegn på overbelastning.
- Smerter og stivhet: Søk etter tegn på sømmer i rygg, ben eller muskler etter en treningsøkt.
- Puls: Bruk av pulsmåler kan gi nyttig informasjon. En høy puls som tar lang tid å normalisere seg, indikerer at hesten er tungt belastet.
Det er også viktig å inkludere variasjon i treningen, med lettere dager og hvileperioder etter krevende økter. Dette gir hesten tid til å hente seg inn og forebygger skader.
Videre forskning
Studien har åpnet for flere spennende forskningsmuligheter. Guðrún og hennes team samarbeider nå med det svenske landbruksuniversitetet for å utvikle treningsmetoder som kan øke islandshestens vektbæringskapasitet. De ønsker også å utforske sammenhengen mellom hestens kroppsbygning, muskeltype og styrke, og se om funnene kan overføres til andre hesteraser.
I fremtiden håper forskerne å kunne publisere mer presise retningslinjer for hvordan ryttere kan optimalisere bruken av islandshesten i ulike sammenhenger, som fritidsridning og turer.
Oppsummering
Islandshesten er en robust og allsidig ridehest som har vist seg godt egnet til å bære voksne ryttere. Selv om det er vanskelig å fastslå en universell vektgrense, gir forskningen verdifulle innsikter i hvordan ryttere kan sikre hestens helse og velferd. Ved å ta hensyn til hestens individuelle egenskaper, treningstilstand og reaksjoner kan ryttere tilpasse belastningen for å sikre at hesten forblir sunn og sterk i mange år fremover.
Islandshesten fortsetter å imponere som en lojal og slitesterk partner, og denne forskningen understreker viktigheten av å respektere dens begrensninger og unike egenskaper.